Tilbakeblikk

En tidlig junidag kom jeg hjem til Norge i denne bilen:

Å kjøre helt fra Tyskland til Norge i denne bilen, var ikke så lett som jeg trodde. Vi havarerte i et lyskryss, kjørte ikke fort nok på autobanen, og på toppen av det hele ble vi tatt i fartskontroll den ene gangen vi klarte å få bilen opp i mer enn 50 km/t.

Men det jeg egentlig ville starte dette siste reisebrevet med er en oppfordring til alle dere som vurderer et EVS-år: GJENNOMFØR DET! Om du snart er ferdig med videregående, eller trenger en pause fra jobb eller studier, grip sjansen. For dette er en sjanse man ikke kan la gå fra seg. Og det er først nå jeg forstår hvor gøy det faktisk var å være volontør.

Jeg fikk ikke skrevet like mye på denne bloggen som jeg hadde håpet på. På mange måter er det synd og jeg angrer kanskje litt, men det var nå en gang slik det ble. For en volontør går faktisk tiden veldig fort! Paradoksalt nok hadde jeg et vell av tid den første måneden, men da var jeg så opptatt av hvordan jeg skulle fylle tiden – at å blogge om det føltes helt uaktuelt.

Gode venner = alfa og omega

Den siste tiden i Tyskland gikk rasende fort. Sommeren kom allerede siste helgen i april, med 30 varmegrader. Schwarzwald var på sitt beste vårstid, og solen strålte dag etter dag. Vi feiret mai, både på jobb og fritiden. Jeg var blitt så fryktelig glad i menneskene jeg jobbet med, og kviet meg ved tanken på at jeg snart måtte vende hjemover. Og ikke nok med det, jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle få så gode venner. De gjorde den siste måneden min i Tyskland uforglemmelig, og jeg skal innrømme at jeg felte et par tårer for meg selv når jeg kjørte fra landsbyen for siste gang.

Men når det er sagt, så har man alltid et flust av muligheter. Det finnes ingen regel som sier at du må reise hjem igjen. Selv om volontørtjenesten er slutt, kan man alltids bli i vertslandet og finne seg en jobb eller et studie. Men på lik linje som et volontørprosjekt, må alt planlegges godt. Jeg drømmer om å vende tilbake til Tyskland for å studere. Men akkurat nå er det godt å være litt i Norge igjen, snakke norsk og ha familie og venner rundt seg. Slike privilegier satte jeg først ordentlig pris på når jeg fikk kjenne på kroppen hva det vil si å være alene.

Et uforglemmelig ankomstseminar

Noe av det aller morsomste med EVS-året må ha vært seminarene. Et ankomstseminar på ti dager, og deretter et midtveisseminar på seks. Det var gøy fra begynnelse til slutt – og jeg lærte ikke minst en hel del om Europa og dets kulturer. Seminarene blir virkelig ikke mer enn hva man gjør dem til selv, og det er kanskje nettopp derfor det blir så fantastisk bra når engasjerte ungdommer fra hele Europa møtes! Så snart du har startet prosjektet ditt, er det egentlig bare å begynne å glede seg til seminaret.

Det finnes nok ingen oppskrift på hvordan et EVS-år vil bli. Selv om jeg ble godt foreberedt før jeg dro, var det mange ting jeg måtte finne ut av på egenhånd underveis. En ting er nok i alle fall sikkert: det kommer til å gå som en berg- og dalbane. Noen dager er tunge, og andre dager er så bra at du husker dem i lang tid etterpå. Noen dager har man lyst til å dra hjem, andre dager kan man ikke tenke seg å flytte hjem igjen. Noen dager føler du at du virkelig KAN språket, andre dager føler du at du ikke får sagt det du vil si. Noen dager skulle du gjort hva som helst for kjøttkaker med tyttebærsyltetøy og kokte poteter, andre dager er du i himmelrus over nye smaker. I øyeblikket kan ting føles som det vanskeligste i verden, mens du i ettertid ler av tanken på det. Jeg trodde for eksempel at verden skulle gå under da jeg fant ut at jeg hadde vasket klærne mine med tøymykner i stedet for vaskemiddel i hele åtte måneder. Nå synes jeg det er verdens morsomste historie!

Et uendelig hav av muligheter

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppsummere tiden i Tyskland. Det har vært så mange inntrykk og opplevelser, at det vil nok ta lang tid før jeg klarer å fordøye dem alle. Og jeg blir nok aldri helt ferdig med det å ha vært volontør. Jeg bærer det med meg hvor enn jeg går, for det har nok blitt en liten del av meg. Og hvis noen begynner å spørre meg om året, så står de i fare for å måtte lytte hele kvelden – for når jeg først er i gang med å fortelle, så har vi det gående :)

Mine beste tips etter volontørtjenesten må bli følgende:

• Vær modig! Si ja til ting du aldri har turt å si ja til tidligere. 

•  Utfordre deg selv; si i fra om hvordan du har det, spør om en klem, og heng deg på folk.  

•  Vær nysgjerrig! Spør om det du lurer på, og spør to ganger hvis du ikke forsto det første gangen. Besøk nye steder, og prøv nye ting! 

•  Ta vare på deg selv. Spis godt, sov godt, og gled deg over komplementer du får! 

•  Vær glad at du er fra Norge! Ta med deg tradisjoner og vis dem frem, og vær minst like nysgjerrig på andre kulturer som folk er på din egen. Du kan lære mer enn du tror! 

• Ikke glem at du har rettigheter, og nøl aldri med å si i fra hvis det er noe du ikke er komfortabel med. Vertsorganisasjon, mentor, tutor og senderorganisasjon er der for å hjelpe deg. Trygghet er viktig når man er alene i et fremmed land. 

•  Vær generøs. Glede smitter, og fine ord varmer. Gode venner deler!  

•  Og sist, men ikke minst: Nyt hver fine dag, og tør å kjenne på de vanskelige dagene. 

"Each of us is what all human are, what some other human are, and what no other human in the history of the world has been, is, or will be"